Politisk system: Myanmar styres av en sivil regjering som ledes av en president.
Statsoverhode: President Thein Sein (tiltredelse 30. mars 2011)
Utenriksminister: Wunna Maung Lwin (tiltredelse 01. april 2011)
Politiske partier
Regjeringspartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) vant en klar majoritet ved valget 7. november 2010. Valget ble bredt kritisert for ikke å være fritt eller rettferdig, og under det forrige regimets kontroll. En rekke opposisjonspartier deltok ved valget 7. november 2010, herunder flere etniske partier. Det er 11 opposisjonspartier med representasjon i nasjonalforsamlingen. Den samlede opposisjonen har omlag 16% av stemmene i nasjonalforsamlingen. Det er betydelig opposisjonsrepresentasjon i de 14 regionale parlamentene. Partiet National League for Democracy (NLD) hvor Aung San Suu Kyi er generalsekretær deltok ikke ved valget. Aung San Suu Kyi ble løslatt 13. november 2010, og i et suppleringsvalg i april 2012 ble hun med mange fra partiet hennes valgt inn i parlamentet.
Forrige nasjonale valg: 7. november 2010
Neste nasjonale valg: 2015
Innenrikspolitikk
Etter mange år med autoritært militærstyre har Myanmars politiske system endret seg fundamentalt siden 2010. Opposisjonspartier har blitt sluppet inn i parlamentet, og deres stemmer har blitt hørt. Politiske fanger har sluppet ut av fengsel og inn i politikken, og det tidligere forbudte NLD har blitt legalisert og fått innpass i politikken.
Myanmar fikk sin uavhengighet fra Det britiske samveldet i 1948. Militærjuntaen tok makten i 1962. I 1988 ble pro-demokratiske protester brutalt slått ned av regimet. Samtidig ble det bestemt at nasjonalvalg skulle avholdes i 1990 for første gang på 30 år. NLD, ledet av Aung San Suu Kyi, vant valget med overveldende majoritet. Militærjuntaen nektet å anerkjenne resultatet og hevdet en ny konstitusjon ville måtte vedtas før en maktovertakelse ville kunne finne sted. Opptøyene i 1988 endte med innstramming fra juntaens side, fengsling av politiske fanger og flere omganger med husarrest for Aung San Suu Kyi. 30. mai 2003 ble Aung San Suu Kyi og flere av hennes partifeller overfalt av tilhengere av juntaen under en partikampanje i Depayin. Aung San Suu Kyi ble på ny satt i husarrest frem til hun endelig ble sluppet fri uten restriksjoner 13. november 2010.
19. august 2007 leder den såkalte student 88-gruppen demonstrasjoner i Yangon på ny. Misnøye med den økonomiske, politiske, menneskerettslige og humanitære situasjonen og økning i bensinprisene utløser protestene. Militæret svarte med å arrestere opposisjonelle. Et økende antall munker sluttet opp om demonstrasjonene. 25. september demonstrerte anslagsvis 30 000 i Yangons gater. Dagen etter ble protestene stoppet av militærjuntaen. Tusenvis av mennesker blir arrestert og et stort antall mennesker skal ha blitt drept. Ved utgangen av september 2007 hadde militærjuntaen gjenvunnet kontrollen.
Det ble avholdt valg til nasjonalforsamling og fjorten regionale partlamenter 7. november 2010. Valget var ikke fritt eller rettferdig, og var under regimets kontroll. Regimets parti, Union Solidarity and Development Party (USDP) vant en klar majoritet i valget. Det ble valgt inn 11 opposisjonspartier, som totalt har omlag 16% av setene i nasjonalforsamlingen. I flere av de regionale parlamentene vant opposisjonspartiene (hovedsaklig etniske partier) større andel av setene, opp mot 50% i en av forsamlingene. Det ble dermed etablert et politisk rom for en lovlig og legitim opposisjon i Myanmar. Aung San Suu Kyis parti, NLD, deltok ikke i valget da partiet ikke var registrert og Aung San Suu Kyi fortsatt satt fengslet. Etter hennes løslatelse få dager etter valget ble partiet igjen aktivt, og vant en stor del av setene ved suppleringsvalget i 2012. Pågående diskusjoner om grunnlovsendring for å tillate Aung San Suu Kyi å stille til presidentvalget i 2015 har støtte hos presidenten.
En sivil regjering ble etablert 1. april 2011. President Thein Sein er statsoverhode og leder for regjeringen. Det er en formell separasjon mellom sivile og militære roller. Den tidligere juntaen og dets parti SPDC er formelt opphørt å eksistere. Selv om den politiske ledelsen selv har militær bakgrunn er det fokus på å styrke den sivile politikken.
Siden den nye regjeringen tok makta ble flere store beslutninger tatt i løpet av kort tid. Blant annet ble dialog mellom Presidenten og Aung San Suu Kyi blitt etablert; NLD registrerte seg igjen som politisk parti, stilte til valget under suppleringsvalget i april 2012 og vant 43 av de 44 setene som skulle velges; flere hundre politiske fanger har blitt løslatt og en kommisjon har blitt nedsatt for å identifisere hvilke gjenværende fanger som i realiteten er politiske fanger; pressesensuren ble lettet; og 12. januar 2012 signerte regjeringen og geriljagruppen Karen National Union (KNU/KNLA) en fredsavtale, og endte dermed landets lengste borgerkrig etter 63 år.
De politiske skrittene fra den nye regjeringen og reformprosessen den har igangsatt førte til at norske myndigheter 14. januar 2012 fjernet den særnorske oppfordringen om å ikke handle eller investere i Myanmar. USA ga bedrifter generell dispensasjon fra sine sanksjoner mot landet i mai samme år. EU suspenderte sine sanksjoner for et år i april 2012, og besluttet å løfte dem i 22 april 2013. Norske myndigheter oppfordrer nå til investeringer i Myanmar, men er opptatt av at norske bedrifters investeringer er ansvarlige; at de tar hensyn til miljø og arbeiderrettigheter. Handel og investeringer vil være viktig for å skape utvikling og å få mennesker ut av fattigdom.
