Statsform: Kongedømme.
Statsoverhode: Kong Bhumibol Adulyadej, 9. juni 1946
Forsamling: Thailands nasjonale forsamling basert på et tokammersystem bestående av et senat (Wuthisapha) med 150 seter og representantenes hus (Sapha Phuthaen Ratsadon) med 480 seter.
Regjeringssjef: Statsminister Abhisit Vejjajiva
Utenriksminister: Kasit Piromya
Forrige nasjonale valg: Senatsvalg 3. mars 2008
Neste nasjonale valg: Parlamentsvalg desember 2011
Politiske partier (v/Representantenes hus)
Innenrikspolitikk
Politisk maktspill, rettssaker og kraftige demonstasjoner har preget Bangkok i perioden etter folkevalget i desember 2007. Det Thaksin-vennlige People Power Party (PPP), som fikk flest stemmer ved valget dannet i februar 2008 en koalisjonsregjering med fem andre mindre partier. Regjeringen, fikk imidlertid en kortvarig levetid og innen 2008 var omme var regjeringen tvunget til å gå av og partiet oppløst. En rekke pro-Thaksin politikere ble dessuten bannlyst fra politisk virke i fem år.
Leder for demokratene, Abhisit Vejjavija, ble innsatt som statsminister av parlamentet i januar 2009 etter at PPP ble dømt til oppløsning. Etter innsettelsen av den nye regjeringen økte omfanget av Thaksin-tilhengernes (de såkalte rødskjortene) demonstrasjoner i Bangkok, hvis mål var å få avsatt regjeringen. I april lyktes demonstrantene i å få statsminister Abhisit til å avlyse Asean møtet i Pattaya og det endte med evakuering av regionens ministere som deltok på Asean–møtet. I dagene som fulgte ble demonstrasjonene i Bangkok voldelige og to personer ble drept og et hundretall såret. Ved hjelp av militæret kom en etter kort tid fram til en fredelig slutt på demonstrasjonene og Abhisit viste seg som en handlingskraftig leder og kom i meningsmålingene styrket ut av april-opptøyene.
Abhisit og hans regjering mangler ikke utfordringer og har satt i verk en rekke tiltak for å demme opp om konsekvensene av finanskrisen og den interne politiske uroen. Abhisits regjering har også prioritert å finne løsninger på den langvarige konflikten i Sør-Thailand. En kommisjon, ledet av statsministeren selv, er satt ned for å håndtere konflikten i sør. Andre høyt prioriterte oppgaver for Abhisits regjering er å gjenopprette utenlandsk tillit til Thailand, både når det gjelder investeringer og turisme. Abhisit har satt i gang flere tiltak for å fremme forsoning og politisk stabilitet i den splittede nasjonen. Bl.a. har han nedsatt en kommisjon for å endre 2007-grunnloven innført av militærregimet. En av hovedhensiktene med 2007-grunnloven var å øke makten til rettsapparatet og byråkratiet på bekostning av de folkevalgte for å unngå at en populistisk statsminister som Thaksin skal kunne komme til makten igjen.
Til tross for regjeringens forsoningstiltak, vedvarer den dype splittelsen, både sosialt og politisk, Polariseringen i to leire – pro eller anti Thaksin er ytterligere forsterket. Utsiktene for både eksport- og turistindustrien høsten 2009 er fortsatt bleke. I likhet med tidligere regjeringer er også denne regjeringen en svak koalisjon preget av indre stridigheter. Statsminister Abhisit mangler fortsatt støtte i nord og nordøst, hvor Thaksin og hans allierte fremdeles har stor tilslutning.
Høyst sannsynlig vil også høsten 2009 bli et urolig år innen politikken og det spekuleres i hvor lenge den sittende regjering kommer til å forbli ved makten. Abhisit skylder i stor grad statsministerposten til eliten i kongehuset, militæret og byråkratiet og er avhengig av disse for å forbli ved makten. En utfordring i tiden som kommer vil derfor være å opprettholde støtten fra disse, samt å håndtere økt motstand fra rødskjortene og opposisjonspartiet Puea Thai, det gjenoppståtte PPP.
Utenrikspolitikk
Thailand legger stor vekt på regionalt og sub-regionalt samarbeid og er en aktiv initiativtaker på den asiatiske arena. Utenrikspolitikken har i stor grad vært drevet etter økonomiske betraktninger. Thailand er forkjemper for frihandelsavtaler og økonomisk integrasjon, spesielt innenfor rammer som ASEAN, APEC og WTO. I regionen er Thailand særlig aktiv i forhold til Kambodsja, Burma og Laos og vektlegger ”the Economic Cooperation Strategy” (ESC) som har som mål å jevne ut handelsbalansen disse landene imellom og harmonisere deres transport- og kommunikasjonsforbindelser.
Selv om regionale frihandelsområder og samarbeidet innenfor AFTA ansees viktig, har Thailand beveget seg raskere frem enn andre ASEAN-land ved å inngå bilaterale frihandelsavtaler med tredjeland. Det er allerede inngått (begrensede) frihandelsavtaler med en rekke land, herunder Kina, Australia, New Zealand, India og Japan. Forhandlingene om frihandelsavtaler med USA og EFTA fortsatte på teknisk nivå under militærregimet og forventes videreført også på politisk nivå av Abhisits regjering. Fra sommeren 2008 overtok Thailand formannskapet etter Sverige i UNAIDS for en treårs periode.
Etter militærkuppet har det vært viktig for regjeringen å rette opp Thailands image internasjonalt for fortsatt å bli oppfattet som et av demokratiene i Asia og som en troverdig samarbeidspartner.