Generelt
Thailand er et mellominntektsland med en relativt velutviklet infrastruktur, en liberal og stort sett investeringsvennlig økonomisk politikk, og en sterk eksportsektor. Thailands økonomi er Sørøst-Asias nest største etter Indonesia. Eksport av maskiner, elektronikk, bildeler, landbruksvarer og smykker utgjør mer enn halvparten av landets BNP og er økonomiens største drivkraft. Ca. 40% av arbeidsstokken er sysselsatt i industrien. Kina er største eksportmarked. Turisme utgjør en større andel av BNP (ca. 6 %) enn noe annet land i Asia, og veksten er størst i antall turister fra Russland, Kina, Sør-Korea, India og Midtøsten. (2,8 millioner kinesiske turister besøkte Thailand i 2012 – antallet norske turister var samme år 150 000.) Samtidig jobber ca. 40 % av Thailands arbeidsstokk fortsatt i en relativt uproduktiv landbrukssektor, som bidrar med om lag 8 % av landets BNP. Thailand har inntil nylig vært regnet som verdens største riseksportør, og er verdens tredje største fiskeeksportør etter Kina og Norge. Tapioka, sukker og gummi er andre viktige landbruksprodukter.
Den offisielle arbeidsledigheten i Thailand er blant de aller laveste i verden og ligger på under 1 %. En viktig innsatsfaktor i Thailands økonomi de siste 20 årene har vært det store antallet migrantarbeidere fra de omkringliggende, fattige landene Myanmar, Kambodsja og Laos. Anslagene varierer, men det befinner seg trolig mellom 3 og 4 millioner utenlandske migrantarbeidere i Thailand, hvorav over 1 million fortsatt er uregistrerte. De aller fleste har ufaglærte jobber innen landbruk, fiskeri, bygningsindustri, produksjon og tjenesteyting og mange er ofre for ulovlig menneskehandel.
Flomkatastrofen høsten 2011 kostet Thailand rundt 45 milliarder USD og ble verdens 4. dyreste naturkatastrofe hittil. Den rammet spesielt den eksportrettede industriproduksjonen og gjorde at veksten i økonomien bare ble på 0,1 % det året (som følge av en negativ vekst på 9 % i 4. kvartal). For 2012 antas den økonomiske veksten likevel å ha vært et sted mellom 5 og 7 %, mest som følge av stor økonomisk aktivitet i rehabiliteringsfasen etter flommen.
Verdensbanken oppgraderte Thailands økonomi i juli 2011 fra ”lower-middle income” til ”upper-middle income”, basert på at landets BNI pr. innbygger hadde steget til USD 4.210. (Innbyggertallet i Thailand er ca. 67 millioner.) I sin karakteristikk peker Verdensbanken på at Thailand bortimot har doblet sin BNI det siste tiåret og betraktelig redusert landets fattigdom. Landet har lenge hatt en ansvarlig makroøkonomisk styring med streng budsjettdisiplin, lav offentlig gjeld og lav inflasjon. Verdensbanken råder samtidig landet til å styrke produktiviteten ikke bare i industrien, men også innen landbruket og i tjenestesektoren, for å skape en bærekraftig vekst og unngå å havne i ”the middle income trap”. Større satsing på utdannelse, innovasjon og konkurranse vil være påkrevet, også for å motvirke den store inntektsforskjellen som utvikler seg i Thailand.
En annen viktig økonomisk utfordring i tiden fremover vil være å sørge for adekvat vekst i energiforsyningen. Landet har betydelige olje- og gassreserver, men er likevel en netto importør av energi, for det meste naturgass fra Myanmar. I henhold til inneværende plan for fornybar energi skal 20,3 % av landets totale energiforbruk komme fra fornybare kilder, i hovedsak biomasse, innen 2022. Importen av elektrisk kraft fra naboland, særlig Laos, vil bli økt, og utvikling av atomkraft inngår i myndighetenes langsiktige vurderinger.
Det thailandske statsbudsjettet for 2013 (budsjettåret går fra 01.10.12 til 30.09.13) opererer med en utgiftsside på 2 400 milliarder baht (≈ 440 milliarder kroner, sammenlignet med 1 065 milliarder kroner på det norske statsbudsjettet for 2013). Dette utgjør rundt 20 % av landets BNP, som er på ca. 12 400 milliarder billioner baht (i Norge ligger andelen som kjent nærmere 45 %). De største utgiftspostene er utdanning, helse, forsvar og infrastruktur (i den rekkefølgen). På inntektssiden budsjetterer man i år med 2 100 milliarder baht (≈ 385 milliarder kroner, sammenlignet med 1 314 milliarder kroner på det norske statsbudsjettet), tilsvarende ca. 17 % av landets BNP (mot ca. 43 % i Norge). De største inntektskildene er moms, selskapsskatt, inntektsskatt, forbruksskatt, og eksport/importavgifter (i den rekkefølgen).
Thailand og ASEAN Economic Community (AEC) 2015
Det hersker både uvitenhet og uklarhet omkring AEC og konsekvensene for thailandsk økonomi når det indre markedet i ASEAN forventes å være et faktum ved utgangen av 2015. Målet med AEC er å garantere fri flyt av varer, tjenester, (faglært) arbeidskraft, investeringer og kapital, i den hensikt å gjøre ASEAN om til et felles marked og en felles produksjonsbase for å effektivisere ressursbruk og styrke regionens konkurranseevne. Det foreligger imidlertid ingen planer om overnasjonalitet i form av felles pengepolitikk eller valuta.
Fri flyt av varer er i hovedsak allerede oppnådd i størstedelen av ASEAN gjennom ASEAN Free Trade Agreement (AFTA) fra 1992. Gjennom AEC er det meningen at også de senest ankomne medlemslandene (Vietnam, Kambodsja, Laos, Myanmar) vil bli en del av dette regimet, og at alle gjenværende defensive tollbarrièrer i regionen skal fjernes. Fri flyt av tjenester vil antagelig bli vanskeligere å innfri pga. større grad av regulering og mangel på liberalisering i mange av landene. Med unntak av Singapore har alle ASEAN-landene begrensninger på utenlandsk deltagelse i innenlandske tjenesteytelser. Fri flyt av arbeidskraft vil ikke gjelde de millioner av ufaglærte migrantarbeidere som i dag utgjør en viktig økonomisk ressurs i de mest utviklede ASEAN-landene.
Bilaterale økonomiske forbindelser
Thailand var i 2011 Norges 43. viktigste eksportmarked og 29. viktigste importpartner. I Asia er Thailand vårt 5. største eksportmarked. Det ble i 2011 handlet for ca. 3,7 milliarder kroner. Importen fra Thailand utgjorde ca. 2,3 milliarder kroner, mens eksporten fra Norge utgjorde ca. 1,4 milliarder kroner. Det siste tiåret er importen fra Thailand til Norge tredoblet og eksporten fra Norge til Thailand doblet. Kunstgjødsel og fisk er våre viktigste eksportartikler. Importen fra Thailand består i første rekke av datautstyr og elektronikk, kjøretøy, fisk, frukt/grønnsaker og klær/skotøy.
Telenor er største norske selskap i Thailand gjennom sine eierinteresser i mobilselskapet DTAC, som er landets nest største mobiloperatør med 20 millioner abonnenter.
EFTA har hatt to forhandlingsrunder med Thailand om en frihandelsavtale - den siste var i januar 2006. Det var god fremdrift i et godt samarbeidsklima, men etter militærkuppet i september 2006 har det ikke vært avholdt formelle runder. Begge parter signaliserte i 2011 vilje til å gjenoppta forhandlingene, men mye tyder nå på at Thailand likevel vil prioritere forhandlinger med EU før EFTA.
Thailand har i mange år kunnet benytte fordelene i det norske GSP-systemet som et ordinært GSP-land, som kan eksportere varer til Norge med reduserte tollsatser. Denne ordningen vil bli videreført. (Ambassaden/IN har dessverre ingen oversikt over norske bedrifter som importerer til Norge fra Thailand.)
Ved utgangen av 2011 var Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investert i aksje- og obligasjonsmarkedet i Thailand til en verdi av 3 659 millioner kroner – tilsvarende i overkant av 600 millioner amerikanske dollar. Investeringene utgjorde 0,1 pst. av fondets samlede portefølje.
Bistand og tjenester for norsk næringsliv (Team Norway)
Ambassaden (www.emb-norway.or.th) prioriterer å bistå norske selskaper ved behov i deres kontakt med stedlige myndigheter. Den støtter også opp om ulike fremstøt for bransjer eller enkeltbedrifter, bl.a. i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Thai-Norwegian Chamber of Commerce (TNCC), hvor de fleste norske bedriftene er medlemmer. TNCCs årlige sjømatmiddag i ambassadørens residens er et populært nettverksarrangement som nyter god oppslutning fra det stedlige norske næringslivet.
Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no/Kontorer-i-utlandet/Thailand/) er den offisielle norske handelsrepresentasjonen i Thailand, og bistår norske bedrifter (i hovedsak SMB) i å finne nye markeder. IN la ned sitt kontor i Thailand i 2008, og er nå representert av en ekstern konsulent som rapporterer til Innovasjon Norges regionkontor for Sørøst-Asia i Singapore.
Thai-Norwegian Chamber of Commerce (TNCC) ble opprettet i 1996 og er en nettverks- og interesseorganisasjon med ca. 60 medlemsbedrifter (www.norcham.com) med tilknytning til Norge og Thailand. TNCC er medlem av Joint Foreign Chambers of Commerce in Thailand (http://www.jfcct.org/). Flere av de norske bedriftene er representert i The European ASEAN Business Centre in Thailand (www.eabc-thailand.eu).
Thailand har gjennom sitt Board of Investment (BoI) etablert et effektivt støtteapparat (one-stop-shop) for utenlandske selskaper som ønsker å investere i landet (www.boi.go.th). BoI gir både praktisk assistanse (visum/arbeidstillatelse) og økonomiske insentiver (skattelette i opp til 8 år).
Rammebetingelser for næringslivet
Ifølge WEFs Global Competitiveness Index 2014-15 er Thailand verdens 31. mest konkurransedyktige land (av 144), men tendensen de senere årene peker i nedadgående retning. Landet rangerer spesielt dårlig mht. ivaretagelse av materielle og immaterielle eiendomsrettigheter, tillit til politikere og maktapparat, terrorisme (knyttet til konflikten i Sør-Thailand), helse (forekomst av HIV/AIDS, tuberkulose, malaria) og bredbåndspenetrasjon (http://www3.weforum.org/docs/WEF_GlobalCompetitivenessReport_2014-15.pdf).
De mest problematiske faktorene som har innvirkning på forretningsdrift i Thailand er, ifølge WEF, den relativt ustabile politiske situasjonen, korrupsjon (landet ligger på 102. plass av 177 land på Transparency Internationals 2013 Corruption Perceptions Index), offentlig byråkrati og en relativt lavt utdannet arbeidsstokk (http://www.transparency.org/cpi2013/results). På Verdensbankens Ease of Doing Business-ranking for 2014 ligger likevel Thailand på 26. plass av 189 (http://www.doingbusiness.org/rankings).
I 2011 besluttet Thailands regjering å heve den nasjonale minstelønnen til 300 THB (ca. 60 NOK) fra 1.1.2013, bl.a. for å styrke den innenlandske kjøpekraften og minske økonomiens eksportavhengighet. Én konsekvens av dette kan være at flere bedrifter, særlig i den arbeidsintensive tekstilindustrien, i større grad henter arbeidskraft fra den uformelle sektoren, gjerne migrantarbeidere fra fattigere naboland, ev. relokaliserer produksjonen til disse landene. For å lette bedriftenes økonomiske byrde i forbindelse med økningen av minstelønnssatsen vil regjeringen senke selskapsskatten fra 30 % til 20 % frem mot 2014.
Næringslivets samfunnsansvar (CSR)
Se egen artikkel her.
Praktiske utfordringer for norsk næringsliv
- Visum og arbeidstillatelse – spesielt for mindre bedrifter.
- Byråkrati – spesielt i tilknytning til skatte- og tollspørsmål.
- Korrupsjon og «klientisme», som skaper ekstra hindre for norske bedrifter med etiske standarder i så måte.
Et utvalg større norske bedrifter i Thailand
Aibel (www.aibel.com) Thailand provides project management, engineering, procurement and fabrication services for international offshore and onshore oil and gas projects. In Thailand, Aibel has specialized in the construction of Floating Production Storage and Offloading (FPSO) modules and fully integrated Process Drilling Quarter platforms (PDQs) for customers and projects world-wide. Aibel opened its offices in Thailand in 1999, and has about 150 employees, whereof 95 percent are Thai and 60 percent are engineers.
AquaFence AS (www.aquafence.com) is a company developing and offering systems for flood protection. The flood protection systems are patent protected in Norway and internationally. The products claim to be highly competitive with respect to price, and to have many benefits over alternative medium and large scale flood protection solutions, such as the traditional sandbag wall.
Carbon Reduction Technologies AS (http://www.crt.no/) is a consortium of Norwegian companies with long experience in the waste industry focusing primarily on WEEE (Waste from Electric and Electronic Equipment). Thailand is set to introduce WEEE regulations in 2015 and Carbon Reduction Technologies is positioned as one of the stakeholders in Thailand’s waste management system.
Det Norske Veritas (Thailand) Co., Ltd. (http://www.dnv.com/) Det Norske Veritas (DNV) is a global provider of services for managing risk, and established its Thailand office in 1988.
Eltek Power (www.eltek.com) is a leading international supplier of power solutions within several industry sectors, including telecom, rail and infrastructure, power generation and distribution, solar energy and electric vehicles.
Hjellegjerde Asia Co., Ltd. (www.hjellegjerde.com) is a furniture manufacturer and is accorded with Zone 3 privileges from the Board of Investment. Hjellegjerde Asia’s manufacturing facilities are located in Rayong.
Jotun Thailand Limited. (www.jotun.com) is a fully owned subsidiary of Jotun A/S in Norway. The Thailand branch was established in 1967 and has around 305 employees today. Jotun claims to be market leader no.1 in Protective coatings and no.2 in Thailand for Marine coatings and a fast growing player in the Decorative segment.
Normeca AS (www.normeca.no) is said to be among the world leaders in the supply of disaster and preparedness solutions and services. They supply the full range of mobile and semi-permanent hospitals and clinics using and related equipments.
Telenor Asia (ROH) Ltd. (www.telenor.com) is an international provider of quality telecommunication services and among the largest mobile operators worldwide. Telenor is a shareholder in DTAC, Thailand’s second largest mobile network operator.
Yara (THAILAND) Ltd. (www.yara.com) specializes in fertilizers and engage in sales and marketing of crop nutrition. Yara Thailand is part of Yara International ASA. Yara offers mineral fertilizers to markets in Thailand.
Vizrt (www.vizrt.com) creates leading-edge content production tools for the digital media industry. Vizrt has 600 employees worldwide, spread across 36 local offices. Vizrt opened their branch in Thailand in 2006 and has about 70 employees.
Wallenius Wilhelmsen (www.2wglobal.com) deliver innovative and sustainable global shipping and logistics solutions for manufacturers of cars, trucks, heavy equipment and specialized cargo.
WebOn (Thailand) Limited (www.webon.net) is a leading Norwegian supplier of e-commerce software and solutions. WebOn (Thailand) was established in 2007 and supports the Norwegian organization with expert skills developing new products and solutions.
